Kristen etikk vil være opptatt av å utvise dømmekraft i møte med den eksperimentering og usikkerhet som rår rundt samlivsformer og kjønnsidentitet. Det er nå vel tre år siden ble boken Det trofaste samlivet utgitt, og det er tid for noen oppsummerende refleksjoner om hva som er vesentlig å holde fast ved i samlivsetikken. Et av mine viktigste ledemotiv under arbeidet med boken var å ta i bruk den skjelningskompetansen som Bibelen selv oppfordrer oss til å anvende (se Fil 1,9). Det innebærer at vi spør etter hva som er innenfor rekkevidden og horisonten for aktuelle bibeltekster. Gode tolkninger vil alltid være tro mot teksten, men de kjennetegnes samtidig av at vi ikke foretar ukvalifiserte koblinger mellom kontekster som ikke er kompatible med hverandre. Begge disse perspektivene er like viktige. I samlivsetikken vil dømmekraften i praksis innebære at vi skjelner tydelig mellom det tøylesløse livet som Paulus omtaler i Romerbrevet og den virkelighet som trofaste samkjø
Et økende antall teologer spør i dag: Hva er det som kommer først og sist når vi skriver teologi? Må dogmatikk og troslære med nødvendighet starte med Gud og ende med læren om Den hellige ånd? Kan det like gjerne være motsatt? Den store apostelen Paulus skriver et sted om « det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte (…) det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd». Mon tro om ikke dette er beskrivelsen av et Åndens menneske – et pneumatikos anthropos ? Jeg tror jeg møtte noen av dem som barn i min pentekostale trostradisjon. De var blitt venn med dette språket og var ikke tilfredse med at det bare fantes noen objektive sannheter om Gud. De hadde fått smaken på en spiritualitet. Den som samtidig hadde gitt dem en slitesterk tro. Hva skal vi kalle en slik teologi? Den store teologien og kristologen Karl Barth skrev på slutten av sitt liv at han så for seg muligheten av å utvikle en teologi knyttet til den tredje trosartikkel, en teologi preget og beste