Den hellige ånd er kanskje den siste av artiklene i trosbekjennelsen, men i Det nye testamentet står den fremst i den kristne erfaringen. Fordi det kom en pinsedag, ble Åndens gave tegnet som skapte kirken og gjorde oss alle til Åndens folk. Johannesevangeliet 14-17 gir oss et innblikk i hvordan Jesus i sine samtaler med disiplene sine like før påske kjempet for at de skulle skjønne at det som lå foran dem, ikke skulle bli fortellingen om et kortvarig, religiøst prosjekt som ville havarere på langfredag. Fordi det kom en pinsedag, var det i stedet starten på «a never ending story». Forutsetningen var imidlertid at Jesus ikke lenger kunne være hos dem, rent fysisk. Det skjønte de ikke da, bundet som de var av tidens og rommets begrensninger. Spørsmålet var: Ville Jesus klare å fordype sin relasjon til dem, samtidig som han annonserte sin avskjed? Og hvilket gudsbilde var det som gjennom dette kom til syne? Jeg tenker meg at samtalen Jesus hadde med disiplene gikk omtrent som dette: «J...
Vem har gett oss rätten att ta ett skriftord ur sitt sammanhang och göra det normativt på et sätt som överskrider textens räckvidd? Jag är glad över de reaktioner som har kommit på min första text i tidningen Dagen, Sverige (21/3) , och jag delar många av reflektionerna, inklusive den sista artikeln, skriven av Ulf Bergström. Tack för det respektfulla tonläget! Eftersom flera av replikanterna har hänvisat till vad Paulus skriver i Romarbrevet, vill jag använda denna avslutande replik för att diskutera Romarbrevets första kapitel. Så hur ska vi förstå Paulus? Vad texten beskriver är ett liv utan kunskap om Gud. Paulus ställer en diagnos över det tillstånd som mänskligheten har hamnat i. Samtidigt är det den mest omfattande texten i Nya testamentet om homosexualitet. Paulus beskriver här en form av homoerotik som är frikopplad från alla ansvariga, etiska ramar. Det är en text om avfall, begär, skamliga lidelser, promiskuitet, lögner, otukt och orenhet. Det som sägs här, är avsett at...