Attraktiv frikirkelighet

Publisert i Korsets Seier, august 2018

For et par uker siden besøkte jeg min barndoms menighet, Betel i Lofoten. Det ble et varmt og godt møte med en menighet som har dype røtter og solide tradisjoner, men som samtidig har latt seg fornye og forandre. Den går i sitt 90-ende år, men har friske visjoner om vekst. Den planlegger å utvide sitt kirkebygg, den har et ungt lederskap, et allsidig arbeid for barn og unge, og den er godt kjent i området.

Men langt fra alle eldre menigheter har klart å fornye seg på samme måte. Dette skaper et dilemma for unge familier som i omsorg for sine barn finner det vanskelig å identifisere seg med former og tradisjoner som virker utdaterte. Et nærliggende alternativ har da vært å danne nye menigheter. Normalt går dette bra på de steder der pinsebevegelsen og frikirkeligheten står sterkt medlemsmessig. Men i de deler av landet der rekrutteringsgrunnlaget er svakt – ikke minst i nord – kan det se ut til at fragmenteringen har svekket pinsefellesskapet. Særlig ser dette ut til å gjelde i en del byområder.

Normalt tror jeg at det er bra med et visst mangfold av menigheter, og det kan gjerne være flere pinsemenigheter på ett og samme sted, så sant det er et medlemsmessig grunnlag for det. Problemet er når vekstpotensialet ikke er til stede. Da blir dannelsen av ett fellesskap ofte synonymt med svekkelsen av et annet. Små og sårbare miljøer sliter med å få opp en virksomhet som blir lagt merke til. Intensjonen var god da man startet, men man greier ikke å spille hverandre gode og man utgjør knapt noen forskjell i byen eller bygda.

Jeg håper derfor at pinsebevegelsens menighetsplantingsprogram ikke skal si seg fornøyd med bare å telle antall nye menigheter. Det må også inneholde en kvalitets- og konsentrasjonsstrategi – særlig for byene – som kan skape noen mer livskraftige menighetssentere som blir stabile, sunne og framtidsrettet. Disse føder igjen nye menigheter som befinner seg i ansvarlige nettverk som sikrer både tilsyn og bredt samarbeid. Hver by og bygd i Norge fortjener en livskraftig og attraktiv frikirkelighet.

Terje Hegertun