torsdag 6. juni 2019


Åndens folk


Publisert i Korsets Seier, 29. september 2017

Denne artikkelen skrives bare noen steinkast unna Azusa Street, pinsevennenes berømte gatestubb i utkanten av downtown i Los Angeles. Under noen vårdager i 1906, mellom stablekasser og gammelt sagmugg, satt en afroamerikansk predikant, oppvokst under fattige og rasistiske kår i Louisiana, og ikke helt visste hva han skulle gjøre. Han vegret seg for å tre fram. Derfor satt han. Han var redd for at Åndens sarte due skulle trekke seg vekk.
For ham var Åndens frukter alltid viktigere enn Åndens gaver. «Det spiller ingen rolle hvor mye du taler i tunger. Du er likevel ikke åndsdøpt om du ikke elsker Jesus og dine venner i troen. Det er det som forener oss til en familie», sa han. Mot stoltheten var det visst bare én ting som hjalp, den stille takknemligheten over å kjenne seg omfavnet av Guds nærvær.

Etter hendelsene i Charlesville nylig er miraklet i Azusa Street nr. 312 mer aktuelt enn på lenge. Sorte og hvite i det sterkt segregerte USA omfavnet den gang hverandre i bønn da Ånden kom med sitt nærvær mellom sagflisene. De siste ukene har jeg selv hørt hvordan kirke på kirke har reist seg i protest mot alle former for hvit nasjonalisme og vestlig arroganse. Det er godt å registrere.
I andre etasje i Seymours utslitte lokale var det innredet et rom for dem som bare kunne hviske fram bønnene sine. Da en av dem som var til stede skulle forsøke å beskrive det han så, skrev han bare dette: «Skillet mellom de sorte og hvite er vasket vekk i Jesu blod». Slik startet det. Som en skatt i en sprukket leirkrukke.

Fortellingen om Åndens folk i Azusa står likevel som et motsigelsens tegn. Vekkelsen varte ikke så lenge. Brytningene kom og den vakre historien om at Ånden ikke tar hensyn til verken hudfarge eller kjønn, ble til en mindre vakker historie om en vekkelse som nettopp delte seg langs disse skillene. Likevel gikk det bare 7 måneder før pinsevekkelsen nådde Skandinavia, og etter to år var Åndens ild blitt tent i over 50 land.
Det er nå tilsammen flere pinsevenner i andre kirkesamfunn enn i pinsekirkene. Pinsevennene er kommet i mindretall! Hva så? Dette er jo ikke noe annet enn oppfyllelsen av den drøm Seymour bar på, men som var for stor for hans egen tid. Himmelens Herre har i sin visdom latt hans drøm bli til vår virkelighet.

I dag er Azusa Street bare utstyrt med en liten minneplate over det som hendte i 1906. Børser og banker har for lengst tatt over. Men hva gjør det? Ånden har jo vist seg å være den store hemmeligheten, kilden til alt liv. Uten den hadde det ikke eksistert noen kirke eller vært noen kristen tro. Det er Ånden som gjør at navnet Jesus aldri blekner.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar