Religion eller ideologi?

Publisert i Korsets Seier 9. april 2016

Samme dag som verdens kirker feiret Jesu oppstandelse, ble mer enn 70 kristne – mange av dem barn – drept i en fornøyelsesmark i Lahore. Det islamistiske terrornettverket Jamaat-ul-Ahrar har tatt på seg ansvaret for denne feige handlingen som bevisst var rettet mot Pakistans kristne minoritet. Når min kristne bror og søster rammes av islamistiske eller hinduistiske attentater, viser det at landene i regionen ikke er i stand til å beskytte sin kristne minoritetsbefolkning. Det gir grunn til bekymring. Og protest.

I lojalitet til ofrene vil jeg være «en edru blant rasende» (Sokrates). Vi kan ikke tillate oss å stifte fred med terrorens logikk. For handlinger som dette kan gi ny pust til ondskapens glør og radikalisere den verdikampen som pågår på den internasjonale scene. Det motsatte vil imidlertid være en bedre hyllest til kirkens martyrer: at demokratiske stater greier å meisle ut en strategi for å møte og nedkjempe islamismen og samtidig bevare verdiene om demokrati, rettstat og menneskeverd som radikaliserte islamistiske miljøer retter sine angrep imot. 

For å sikre at en tydelig kritikk treffer rett adressat, er det viktig å avklare forholdet mellom ideologien islamisme og religionen islam. I boken «Islamisme: Ideologi og trussel», redigert av Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Nik. Brandal, skjelnes det nettopp mellom islam som en religion som har sitt gudsbegrep, sine riter og dogmer, og islamismen som en politisk ideologi. Dette er en meningsfull skjelning som nyanserer mellom en ikke-voldelig muslimsk trosutøvelse og jihadistiske ideologier som Al Qaida, Taliban og monsteret IS. Deres totalitære ideologi drømmer om det rene og fullkomne samfunnet, der all uenighet skal nedkjempes med alle midler.

For islamistene eksisterer riktignok ikke dette skillet mellom religionen islam og en politisert, islamistisk ideologi. For dem er religion politikk og politikk er religion. Dette er en problematisk virkelighetstolkning som alltid har virket undertrykkende, også gjennom kristendommens lange historie. I virkeligheten er jihadistene parasitter som snylter på religionen islam og som derfor svikter muslimene. Dersom vi ikke ser dette, treffer vi heller ikke med kritikken. Å skjelne tydelig, vil derimot gjøre oss i stand til å bekjempe de totalitære tyranniene med alle de midler som siviliserte samfunn har til rådighet. Og vi vil bli bedre i stand til å anerkjenne eksistensen av både religionen islam og av muslimer som legitimt religiøst praktiserende individer.

Det er dette legen og spaltisten Mohammad Usman Rana gjør i sin bok Norsk Islam. Han er opptatt av å bygge bro mellom en vestlig preget islam og et sekulært demokrati, preget av rettssikkerhet, maktfordeling og kunnskapsbaserte innsikter. Innsikter som ville spart livene til mine trossøsken i parken i Lahore. «Salige er de som skaper fred…» (Mt 5,9).